Behovet for en Plan C( Denne korte artikkelen finnes også på nettstedet 100-årsmålene ) Vi opplever nå en dramatisk rask klimaendring over hele planeten. Det stiller oss overfor store utfordringer både teknisk, økonomisk og ikke minst politisk. Grovt sett foreligger det tre mulige måter å møte denne utfordringen på. La oss kalle dem plan A,B og C. Plan A er at relativt enkle tekniske løsninger kan fjerne problemet og dessuten gi interessante nye markeder. Plan B er at det kommer til å gå helt galt, store deler av jorden blir ubeboelig og vi i nord må vi basere oss på selvberging og forsvare oss, om nødvendig militært, mot store flykningestrømmer. Plan C er at vi trenger et paradigmeskifte, en ny tenkemåte, en omlegging av både økonomi og politikk. Foreløpig velger de fleste å tro på plan A (noen ganske få velger fortsatt å benekte at problemet finnes), men det sprer seg en uro, en frykt for at det kan gå helt galt, en frykt for apokalypsen. Foreløpig er det svært få som åpent vil snakke om plan B, men stemningsskiftet kan komme raskt. Frykten for en nær forestående apokalypse har vokst frem med mellomrom gjennom hele historien, dette spøkelset har alltid fulgt menneskeheten.
Men både plan A og plan B er farlige.
Plan A er farlig fordi den er urealistisk. Plan B er farlig fordi
den bygger på en frykt som er selvforsterkende, får den gjennomslag
globalt blir den selvoppfyllende. Skal dette gå bra, skal den
formidable utfordringen snus til - på lang sikt – å bringe oss
videre fremover, må det etableres tilslutning til en plan C raskest
mulig. Det må skje før den forenklede optimismen slår over i den
dype pessimismen. |
Skriv ut artikkelen som Word-fil |
|||