|

|
|
Tjenende
lederskap
En enkel og oversiktelig inndeling av
ulike former for lederskap i et moderne samfunn kan være som følger:
-
Forkjemperen for sin flokk eller
sine egne interesser. Det kan være lederen for arbeidernes
fylking, bøndene, samene - eller bare seg selv og sin egen
familie. Det kan være en større eller mindre flokk, man kan være
født inn i den eller ha identifisert seg med den. Dette har vært
og er normalt og respektert både i politikk og næringsliv.
-
Den visjonære lederen, har ideen
som utgangspunkt. Det kan være en politisk ideologi, en religion
– eller i næringslivet, en oppfinnelse, en forretningsidé.
Visjonen kan være knyttet til en gruppeinteresse, som den
kommunistiske, men behøver ikke være det.
-
Lederen i et marked. Det kan være
bedriftslederen på stadig jakt etter nye markedsandeler eller
produkter som kan bli populære. Det kan være den politiske
lederen, partilederen på jakt etter gode saker å markere partiet
på for å vinne velgere. Troverdighet/tillit er viktig i alle
markeder. Dette setter grenser for hvilke saker man kan satse
på. Har man historiske røtter som forkjemper for en flokk,
setter dette begrensninger, samtidig som det gir fordeler i
delmarkeder.
-
Tjenende lederskap er en presis
beskrivelse av den siste kategorien. Slike ledere har til nå
være sjeldne både i politikk og i næringsliv. I moderne termer
snakker man om coachen, den som hjelper folk til å finne sin
egen styrke, utvikle seg til beste for seg selv og teamet. Mange
har sett på seg selv som nasjonens tjenere, en som uselvisk
tjener den store flokken. Hans Nilsen Hauge var en stor gründer
i næringslivet, men tok aldri ut fortjeneste til seg selv, han
reiste rundt og praktiserte tjenende lederskap.
Disse fire formene for lederskap kan
settes opp i en enkel tabell:
|
|
Gruppe/egen
interesse |
Forbedre verden |
|
Prosess
|
Type 1
flokkens
forkjemper
suboptimaliserer |
Type 4
coachen
tjenende lederskap |
|
Ide
|
Type 3
markedsvinneren
marked/populisme |
Type 2
ideforkjemperen
visjonær/fanatiker |
Den ene variablen handler om formålet,
hvilke interesser lederen arbeider for.
Den andre handler om vekten er lagt på
prosessen eller på målet/gjenstanden.
I praksis er normalt en blanding av to
eller flere typer.
De siste 20 – 30 årene har vi i Norge
og mange andre vestlige land sett en klar overgang til type 3, til
markedstenkning. Det er kanskje tydeligst i politikken. Men
tilsvarende har vi sett i næringslivet der ingeniøren har måtte vike
for økonomen som den ledende rollen.
Poenget med denne typologiseringen er
å vise at vi befinner oss i et ytterpunkt , pendelen vil måtte slå
tilbake. Videre vil jeg peke på at i den historiske situasjon vi nå
står overfor, med de utfordringer våre ledere i dette hundreåret må
løse, er det avgjørende at vi får et sterkt og tjenende lederskap
raskt. Uten dette vil vi havne i en brutal kamp mellom folkegrupper.
Bakgrunnen for dette er den raske
globaliseringen der svært ulike grupper kommer i direkte kontakt og
interessekonflikt, kombinert med et hurtig klimaskifte som kan gi
matmangel og store folkevandringer.
|
|
Skriv ut artikkelen som Word-fil |