Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 
Tjenende lederskap

En enkel og oversiktelig inndeling av ulike former for lederskap i et moderne samfunn kan være som følger:

1. Forkjemperen for sin flokk eller sine egne interesser. Det kan være lederen for arbeidernes fylking, bøndene, samene - eller bare seg selv og sin egen familie. Det kan være en større eller mindre flokk, man kan være født inn i den eller ha identifisert seg med den. Dette har vært og er normalt og respektert både i politikk og næringsliv.
    

2. Den visjonære lederen, har ideen som utgangspunkt. Det kan være en politisk ideologi, en religion – eller i næringslivet, en oppfinnelse, en forretningsidé. Visjonen kan være knyttet til en gruppeinteresse, som den kommunistiske, men behøver ikke være det.
    

3. Lederen i et marked. Det kan være bedriftslederen på stadig jakt etter nye markedsandeler eller produkter som kan bli populære. Det kan være den politiske lederen, partilederen på jakt etter gode saker å markere partiet på for å vinne velgere. Troverdighet/tillit er viktig i alle markeder. Dette setter grenser for hvilke saker man kan satse på. Har man historiske røtter som forkjemper for en flokk, setter dette begrensninger, samtidig som det gir fordeler i delmarkeder.
     

4. Tjenende lederskap er en presis beskrivelse av den siste kategorien. Slike ledere har til nå være sjeldne både i politikk og i næringsliv. I moderne termer snakker man om coachen, den som hjelper folk til å finne sin egen styrke, utvikle seg til beste for seg selv og teamet. Mange har sett på seg selv som  nasjonens tjenere, en som uselvisk tjener den store flokken.  Hans Nilsen Hauge var en stor gründer i næringslivet, men tok aldri ut fortjeneste til seg selv, han reiste rundt og praktiserte tjenende lederskap.

Disse fire formene for lederskap kan settes opp i en enkel tabell:   

Den ene variablen handler om formålet, hvilke interesser lederen arbeider for.

Den andre handler om vekten er lagt på prosessen eller på målet/gjenstanden.

I praksis er normalt en blanding av to eller flere typer.

De siste 20 – 30 årene har vi i Norge og mange andre vestlige land sett en klar overgang til type 3, til markedstenkning. Det er kanskje tydeligst i politikken. Men tilsvarende har vi sett i næringslivet der ingeniøren har måtte vike for økonomen som den ledende rollen.

Poenget med denne typologiseringen er å vise at vi befinner oss i et ytterpunkt , pendelen vil måtte slå tilbake. Videre vil jeg peke  på at i den historiske situasjon vi nå står overfor, med de utfordringer våre ledere i dette hundreåret må løse, er det avgjørende at vi får et sterkt og tjenende lederskap raskt. Uten dette vil vi havne i en brutal kamp mellom folkegrupper.

Bakgrunnen for dette er den raske globaliseringen der svært ulike grupper kommer i direkte kontakt og interessekonflikt, kombinert med et hurtig klimaskifte som kan gi matmangel og store folkevandringer.