|
Det grunnleggende metodiske problemet vi står overfor når vi i dag skal drøfte endringer langt frem i tid, er at vi sannsynligvis står overfor et av de store epokeskiftene, en hovedkursendring. Slike fundamentale endringer er mye vanskeligere å forestille seg enn endringer av mindre fundamental art. Mer eller mindre av det samme er enklere å forholde seg til, selv om store utslag av denne typen kan være dramatiske nok. Det kan hjelpe litt å ha en felles terminologi for de ulike typene av endring. Det vanligste og mest nærliggende er å skille mellom endring, er av første, andre og tredje grad.
Vanskeligheten består i at tenkemåten vår er tilpasset den rammen vi lever innenfor, det er vanskelig å tenke seg inn i en helt annen forståelsesramme. Da man skiftet 100-årsmål fra 1800-tallet til 1900-tallet var nok tankegangen om sosial utjevning, kvinnefrigjøring osv vanskelig å akseptere for mange, men det var ingen endring av 3. grad, bare radikalt mye mer av noe man allerede kjente til. Denne gangen taler mye for at vi står overfor et paradigmeskifte av samme type som for 500 år siden med renessansen og reformasjonen, med overgangen fra middelalder til det vi så langt har kalt den moderne tid. Det er i så fall en krevende øvelse, som kan både skremme og inspirere.
|
Skriv ut artikkelen som Word-fil |
|||